Präsens Indikativ
|
Aktiv |
|
1. Person Singular |
opprobro
|
ich spotte |
2. Person Singular |
opprobras
|
du spottest |
3. Person Singular |
opprobrat
|
er/sie/es spottet |
1. Person Plural |
opprobramus
|
wir spotten |
2. Person Plural |
opprobratis
|
ihr spottet |
3. Person Plural |
opprobrant
|
sie spotten |
|
Passiv |
|
1. Person Singular |
opprobror
|
ich werde gespottet |
2. Person Singular |
opprobraris opprobrare
|
du wirst gespottet |
3. Person Singular |
opprobratur
|
er/sie/es wird gespottet |
1. Person Plural |
opprobramur
|
wir werden gespottet |
2. Person Plural |
opprobramini
|
ihr werdet gespottet |
3. Person Plural |
opprobrantur
|
sie werden gespottet |
Präsens Konjunktiv
|
Aktiv |
|
1. Person Singular |
opprobrem
|
ich spotte |
2. Person Singular |
opprobres
|
du spottest |
3. Person Singular |
opprobret
|
er/sie/es spotte |
1. Person Plural |
opprobremus
|
wir spotten |
2. Person Plural |
opprobretis
|
ihr spottet |
3. Person Plural |
opprobrent
|
sie spotten |
|
Passiv |
|
1. Person Singular |
opprobrer
|
ich werde gespottet |
2. Person Singular |
opprobreris opprobrere
|
du werdest gespottet |
3. Person Singular |
opprobretur
|
er/sie/es werde gespottet |
1. Person Plural |
opprobremur
|
wir werden gespottet |
2. Person Plural |
opprobremini
|
ihr werdet gespottet |
3. Person Plural |
opprobrentur
|
sie werden gespottet |
Imperfekt Indikativ
|
Aktiv |
|
1. Person Singular |
opprobrabam
|
ich spottete |
2. Person Singular |
opprobrabas
|
du spottetest |
3. Person Singular |
opprobrabat
|
er/sie/es spottete |
1. Person Plural |
opprobrabamus
|
wir spotteten |
2. Person Plural |
opprobrabatis
|
ihr spottetet |
3. Person Plural |
opprobrabant
|
sie spotteten |
|
Passiv |
|
1. Person Singular |
opprobrabar
|
ich wurde gespottet |
2. Person Singular |
opprobrabaris opprobrabare
|
du wurdest gespottet |
3. Person Singular |
opprobrabatur
|
er/sie/es wurde gespottet |
1. Person Plural |
opprobrabamur
|
wir wurden gespottet |
2. Person Plural |
opprobrabamini
|
ihr wurdet gespottet |
3. Person Plural |
opprobrabantur
|
sie wurden gespottet |
Imperfekt Konjunktiv
|
Aktiv |
|
1. Person Singular |
opprobrarem
|
ich spottete |
2. Person Singular |
opprobrares
|
du spottetest |
3. Person Singular |
opprobraret
|
er/sie/es spottete |
1. Person Plural |
opprobraremus
|
wir spotteten |
2. Person Plural |
opprobraretis
|
ihr spottetet |
3. Person Plural |
opprobrarent
|
sie spotteten |
|
Passiv |
|
1. Person Singular |
opprobrarer
|
ich würde gespottet |
2. Person Singular |
opprobrareris opprobrarere
|
du würdest gespottet |
3. Person Singular |
opprobraretur
|
er/sie/es würde gespottet |
1. Person Plural |
opprobraremur
|
wir würden gespottet |
2. Person Plural |
opprobraremini
|
ihr würdet gespottet |
3. Person Plural |
opprobrarentur
|
sie würden gespottet |
Futur I
|
Aktiv |
|
1. Person Singular |
opprobrabo
|
ich werde spotten |
2. Person Singular |
opprobrabis
|
du wirst spotten |
3. Person Singular |
opprobrabit
|
er/sie/es wird spotten |
1. Person Plural |
opprobrabimus
|
wir werden spotten |
2. Person Plural |
opprobrabitis
|
ihr werdet spotten |
3. Person Plural |
opprobrabunt
|
sie werden spotten |
|
Passiv |
|
1. Person Singular |
opprobrabor
|
ich werde gespottet |
2. Person Singular |
opprobraberis opprobrabere
|
du wirst gespottet |
3. Person Singular |
opprobrabitur
|
er/sie/es wird gespottet |
1. Person Plural |
opprobrabimur
|
wir werden gespottet |
2. Person Plural |
opprobrabimini
|
ihr werdet gespottet |
3. Person Plural |
opprobrabuntur
|
sie werden gespottet |
Perfekt Indikativ
|
Aktiv |
|
1. Person Singular |
opprobravi
|
ich habe gespottet |
2. Person Singular |
opprobravisti
|
du hast gespottet |
3. Person Singular |
opprobravit
|
er/sie/es hat gespottet |
1. Person Plural |
opprobravimus
|
wir haben gespottet |
2. Person Plural |
opprobravistis
|
ihr habt gespottet |
3. Person Plural |
opprobraverunt opprobravere
|
sie haben gespottet |
|
Passiv |
|
1. Person Singular |
opprobratus sum
|
ich bin gespottet worden |
2. Person Singular |
opprobratus es
|
du bist gespottet worden |
3. Person Singular |
opprobratus est
|
er/sie/es ist gespottet worden |
1. Person Plural |
opprobrati sumus
|
wir sind gespottet worden |
2. Person Plural |
opprobrati estis
|
ihr seid gespottet worden |
3. Person Plural |
opprobrati sunt
|
sie sind gespottet worden |
Perfekt Konjunktiv
|
Aktiv |
|
1. Person Singular |
opprobraverim
|
ich habe gespottet |
2. Person Singular |
opprobraveris
|
du habest gespottet |
3. Person Singular |
opprobraverit
|
er/sie/es habe gespottet |
1. Person Plural |
opprobraverimus
|
wir haben gespottet |
2. Person Plural |
opprobraveritis
|
ihr habet gespottet |
3. Person Plural |
opprobraverint
|
sie haben gespottet |
|
Passiv |
|
1. Person Singular |
opprobratus sim
|
ich sei gespottet worden |
2. Person Singular |
opprobratus sis
|
du seiest gespottet worden |
3. Person Singular |
opprobratus sit
|
er/sie/es sei gespottet worden |
1. Person Plural |
opprobrati simus
|
wir seien gespottet worden |
2. Person Plural |
opprobrati sitis
|
ihr seiet gespottet worden |
3. Person Plural |
opprobrati sint
|
sie seien gespottet worden |
Plusquamperfekt Indikativ
|
Aktiv |
|
1. Person Singular |
opprobraveram
|
ich hatte gespottet |
2. Person Singular |
opprobraveras
|
du hattest gespottet |
3. Person Singular |
opprobraverat
|
er/sie/es hatte gespottet |
1. Person Plural |
opprobraveramus
|
wir hatten gespottet |
2. Person Plural |
opprobraveratis
|
ihr hattet gespottet |
3. Person Plural |
opprobraverant
|
sie hatten gespottet |
|
Passiv |
|
1. Person Singular |
opprobratus eram
|
ich war gespottet worden |
2. Person Singular |
opprobratus eras
|
du warst gespottet worden |
3. Person Singular |
opprobratus erat
|
er/sie/es war gespottet worden |
1. Person Plural |
opprobrati eramus
|
wir waren gespottet worden |
2. Person Plural |
opprobrati eratis
|
ihr warst gespottet worden |
3. Person Plural |
opprobrati erant
|
sie waren gespottet worden |
Plusquamperfekt Konjunktiv
|
Aktiv |
|
1. Person Singular |
opprobravissem
|
ich hätte gespottet |
2. Person Singular |
opprobravisses
|
du hättest gespottet |
3. Person Singular |
opprobravisset
|
er/sie/es hätte gespottet |
1. Person Plural |
opprobravissemus
|
wir hätten gespottet |
2. Person Plural |
opprobravissetis
|
ihr hättet gespottet |
3. Person Plural |
opprobravissent
|
sie hätten gespottet |
|
Passiv |
|
1. Person Singular |
opprobratus essem
|
ich wäre gespottet worden |
2. Person Singular |
opprobratus esses
|
du wärest gespottet worden |
3. Person Singular |
opprobratus esset
|
er/sie/es wäre gespottet worden |
1. Person Plural |
opprobrati essemus
|
wir wären gespottet worden |
2. Person Plural |
opprobrati essetis
|
ihr wäret gespottet worden |
3. Person Plural |
opprobrati essent
|
sie wären gespottet worden |
Futur II
|
Aktiv |
|
1. Person Singular |
opprobravero
|
ich werde gespottet haben |
2. Person Singular |
opprobraveris
|
du wirst gespottet haben |
3. Person Singular |
opprobraverit
|
er/sie/es wird gespottet haben |
1. Person Plural |
opprobraverimus
|
wir werden gespottet haben |
2. Person Plural |
opprobraveritis
|
ihr werdet gespottet haben |
3. Person Plural |
opprobraverint
|
sie werden gespottet haben |
|
Passiv |
|
1. Person Singular |
opprobratus ero
|
ich werde gespottet worden sein |
2. Person Singular |
opprobratus eris
|
du werdest gespottet worden sein |
3. Person Singular |
opprobratus erit
|
er/sie/es werde gespottet worden sein |
1. Person Plural |
opprobrati erimus
|
wir werden gespottet worden sein |
2. Person Plural |
opprobrati eritis
|
ihr werdet gespottet worden sein |
3. Person Plural |
opprobrati erunt
|
sie werden gespottet worden sein |
Infinite
|
Aktiv |
|
Gleichzeitigkeit |
opprobrare
|
spotten |
Vorzeitigkeit |
opprobravisse
|
gespottet haben |
Nachzeitigkeit |
opprobraturum esse
|
spotten werden |
|
Passiv |
|
Gleichzeitigkeit |
opprobrari opprobrarier
|
gespottet werden |
Vorzeitigkeit |
opprobratum esse
|
gespottet worden sein |
Nachzeitigkeit |
opprobratum iri
|
künftig gespottet werden |
Imperative
Imperativ I
|
Latein |
Deutsch |
2. Person Singular |
opprobra
|
spotte! |
2. Person Plural |
opprobrate
|
spottet! |
Imperativ II
|
Latein |
2. Person Singular |
opprobrato
|
3. Person Singular |
opprobrato
|
2. Person Plural |
opprobratote
|
3. Person Plural |
opprobranto
|
Gerundium
|
Latein |
Deutsch |
Nominativ |
opprobrare
|
das Spotten |
Genitiv |
opprobrandi
|
des Spottens |
Dativ |
opprobrando
|
dem Spotten |
Akkusativ |
opprobrandum
|
das Spotten |
Ablativ |
opprobrando
|
durch das Spotten |
Vokativ |
opprobrande
|
Spotten! |
Gerundivum
Singular
|
Maskulinum |
Femininum |
Neutrum |
Nominativ |
opprobrandus
|
opprobranda
|
opprobrandum
|
Genitiv |
opprobrandi
|
opprobrandae
|
opprobrandi
|
Dativ |
opprobrando
|
opprobrandae
|
opprobrando
|
Akkusativ |
opprobrandum
|
opprobrandam
|
opprobrandum
|
Ablativ |
opprobrando
|
opprobranda
|
opprobrando
|
Vokativ |
opprobrande
|
opprobranda
|
opprobrandum
|
Plural
Nominativ |
opprobrandi
|
opprobrandae
|
opprobranda
|
Genitiv |
opprobrandorum
|
opprobrandarum
|
opprobrandorum
|
Dativ |
existiert nicht |
existiert nicht |
existiert nicht |
Akkusativ |
opprobrandos
|
opprobrandas
|
opprobranda
|
Ablativ |
existiert nicht |
existiert nicht |
existiert nicht |
Vokativ |
opprobrandi
|
opprobrandae
|
opprobranda
|
Partizipien
Gleichzeitigkeit (Partizip Präsens Aktiv)
Singular
|
Maskulinum |
Femininum |
Neutrum |
Nominativ |
opprobrans
|
opprobrans
|
opprobrans
|
Genitiv |
opprobrantis
|
opprobrantis
|
opprobrantis
|
Dativ |
opprobranti
|
opprobranti
|
opprobranti
|
Akkusativ |
opprobrantem
|
opprobrantem
|
opprobrans
|
Ablativ |
opprobranti opprobrante
|
opprobranti opprobrante
|
opprobranti opprobrante
|
Vokativ |
opprobrans
|
opprobrans
|
opprobrans
|
Plural
Nominativ |
opprobrantes
|
opprobrantes
|
opprobrantia
|
Genitiv |
opprobrantium opprobrantum
|
opprobrantium opprobrantum
|
opprobrantium opprobrantum
|
Dativ |
opprobrantibus
|
opprobrantibus
|
opprobrantibus
|
Akkusativ |
opprobrantes
|
opprobrantes
|
opprobrantia
|
Ablativ |
opprobrantibus
|
opprobrantibus
|
opprobrantibus
|
Vokativ |
opprobrantes
|
opprobrantes
|
opprobrantia
|
Vorzeitigkeit (Partizip Perfekt Passiv)
Singular
|
Maskulinum |
Femininum |
Neutrum |
Nominativ |
opprobratus
|
opprobrata
|
opprobratum
|
Genitiv |
opprobrati
|
opprobratae
|
opprobrati
|
Dativ |
opprobrato
|
opprobratae
|
opprobrato
|
Akkusativ |
opprobratum
|
opprobratam
|
opprobratum
|
Ablativ |
opprobrato
|
opprobrata
|
opprobrato
|
Vokativ |
opprobrate
|
opprobrata
|
opprobratum
|
Plural
Nominativ |
opprobrati
|
opprobratae
|
opprobrata
|
Genitiv |
opprobratorum
|
opprobratarum
|
opprobratorum
|
Dativ |
opprobratis
|
opprobratis
|
opprobratis
|
Akkusativ |
opprobratos
|
opprobratas
|
opprobrata
|
Ablativ |
opprobratis
|
opprobratis
|
opprobratis
|
Vokativ |
opprobrati
|
opprobratae
|
opprobrata
|
Nachzeitigkeit (Partizip Futur Aktiv)
Singular
|
Maskulinum |
Femininum |
Neutrum |
Nominativ |
opprobraturus
|
opprobratura
|
opprobraturum
|
Genitiv |
opprobraturi
|
opprobraturae
|
opprobraturi
|
Dativ |
opprobraturo
|
opprobraturae
|
opprobraturo
|
Akkusativ |
opprobraturum
|
opprobraturam
|
opprobraturum
|
Ablativ |
opprobraturo
|
opprobratura
|
opprobraturo
|
Vokativ |
opprobrature
|
opprobratura
|
opprobraturum
|
Plural
Nominativ |
opprobraturi
|
opprobraturae
|
opprobratura
|
Genitiv |
opprobraturorum
|
opprobraturarum
|
opprobraturorum
|
Dativ |
opprobraturis
|
opprobraturis
|
opprobraturis
|
Akkusativ |
opprobraturos
|
opprobraturas
|
opprobratura
|
Ablativ |
opprobraturis
|
opprobraturis
|
opprobraturis
|
Vokativ |
opprobraturi
|
opprobraturae
|
opprobratura
|
Supina
Supin I |
Supin II |
opprobratum
|
opprobratu
|
Präsens Indikativ
|
Aktiv |
|
1. Person Singular |
opprobro
|
|
2. Person Singular |
opprobras
|
|
3. Person Singular |
opprobrat
|
|
1. Person Plural |
opprobramus
|
|
2. Person Plural |
opprobratis
|
|
3. Person Plural |
opprobrant
|
|
|
Passiv |
|
1. Person Singular |
opprobror
|
|
2. Person Singular |
opprobraris opprobrare
|
|
3. Person Singular |
opprobratur
|
|
1. Person Plural |
opprobramur
|
|
2. Person Plural |
opprobramini
|
|
3. Person Plural |
opprobrantur
|
|
Präsens Konjunktiv
|
Aktiv |
|
1. Person Singular |
opprobrem
|
|
2. Person Singular |
opprobres
|
|
3. Person Singular |
opprobret
|
|
1. Person Plural |
opprobremus
|
|
2. Person Plural |
opprobretis
|
|
3. Person Plural |
opprobrent
|
|
|
Passiv |
|
1. Person Singular |
opprobrer
|
|
2. Person Singular |
opprobreris opprobrere
|
|
3. Person Singular |
opprobretur
|
|
1. Person Plural |
opprobremur
|
|
2. Person Plural |
opprobremini
|
|
3. Person Plural |
opprobrentur
|
|
Imperfekt Indikativ
|
Aktiv |
|
1. Person Singular |
opprobrabam
|
|
2. Person Singular |
opprobrabas
|
|
3. Person Singular |
opprobrabat
|
|
1. Person Plural |
opprobrabamus
|
|
2. Person Plural |
opprobrabatis
|
|
3. Person Plural |
opprobrabant
|
|
|
Passiv |
|
1. Person Singular |
opprobrabar
|
|
2. Person Singular |
opprobrabaris opprobrabare
|
|
3. Person Singular |
opprobrabatur
|
|
1. Person Plural |
opprobrabamur
|
|
2. Person Plural |
opprobrabamini
|
|
3. Person Plural |
opprobrabantur
|
|
Imperfekt Konjunktiv
|
Aktiv |
|
1. Person Singular |
opprobrarem
|
|
2. Person Singular |
opprobrares
|
|
3. Person Singular |
opprobraret
|
|
1. Person Plural |
opprobraremus
|
|
2. Person Plural |
opprobraretis
|
|
3. Person Plural |
opprobrarent
|
|
|
Passiv |
|
1. Person Singular |
opprobrarer
|
|
2. Person Singular |
opprobrareris opprobrarere
|
|
3. Person Singular |
opprobraretur
|
|
1. Person Plural |
opprobraremur
|
|
2. Person Plural |
opprobraremini
|
|
3. Person Plural |
opprobrarentur
|
|
Futur I
|
Aktiv |
|
1. Person Singular |
opprobrabo
|
|
2. Person Singular |
opprobrabis
|
|
3. Person Singular |
opprobrabit
|
|
1. Person Plural |
opprobrabimus
|
|
2. Person Plural |
opprobrabitis
|
|
3. Person Plural |
opprobrabunt
|
|
|
Passiv |
|
1. Person Singular |
opprobrabor
|
|
2. Person Singular |
opprobraberis opprobrabere
|
|
3. Person Singular |
opprobrabitur
|
|
1. Person Plural |
opprobrabimur
|
|
2. Person Plural |
opprobrabimini
|
|
3. Person Plural |
opprobrabuntur
|
|
Perfekt Indikativ
|
Aktiv |
|
1. Person Singular |
opprobravi
|
|
2. Person Singular |
opprobravisti
|
|
3. Person Singular |
opprobravit
|
|
1. Person Plural |
opprobravimus
|
|
2. Person Plural |
opprobravistis
|
|
3. Person Plural |
opprobraverunt opprobravere
|
|
|
Passiv |
|
1. Person Singular |
opprobratus sum
|
|
2. Person Singular |
opprobratus es
|
|
3. Person Singular |
opprobratus est
|
|
1. Person Plural |
opprobrati sumus
|
|
2. Person Plural |
opprobrati estis
|
|
3. Person Plural |
opprobrati sunt
|
|
Perfekt Konjunktiv
|
Aktiv |
|
1. Person Singular |
opprobraverim
|
|
2. Person Singular |
opprobraveris
|
|
3. Person Singular |
opprobraverit
|
|
1. Person Plural |
opprobraverimus
|
|
2. Person Plural |
opprobraveritis
|
|
3. Person Plural |
opprobraverint
|
|
|
Passiv |
|
1. Person Singular |
opprobratus sim
|
|
2. Person Singular |
opprobratus sis
|
|
3. Person Singular |
opprobratus sit
|
|
1. Person Plural |
opprobrati simus
|
|
2. Person Plural |
opprobrati sitis
|
|
3. Person Plural |
opprobrati sint
|
|
Plusquamperfekt Indikativ
|
Aktiv |
|
1. Person Singular |
opprobraveram
|
|
2. Person Singular |
opprobraveras
|
|
3. Person Singular |
opprobraverat
|
|
1. Person Plural |
opprobraveramus
|
|
2. Person Plural |
opprobraveratis
|
|
3. Person Plural |
opprobraverant
|
|
|
Passiv |
|
1. Person Singular |
opprobratus eram
|
|
2. Person Singular |
opprobratus eras
|
|
3. Person Singular |
opprobratus erat
|
|
1. Person Plural |
opprobrati eramus
|
|
2. Person Plural |
opprobrati eratis
|
|
3. Person Plural |
opprobrati erant
|
|
Plusquamperfekt Konjunktiv
|
Aktiv |
|
1. Person Singular |
opprobravissem
|
|
2. Person Singular |
opprobravisses
|
|
3. Person Singular |
opprobravisset
|
|
1. Person Plural |
opprobravissemus
|
|
2. Person Plural |
opprobravissetis
|
|
3. Person Plural |
opprobravissent
|
|
|
Passiv |
|
1. Person Singular |
opprobratus essem
|
|
2. Person Singular |
opprobratus esses
|
|
3. Person Singular |
opprobratus esset
|
|
1. Person Plural |
opprobrati essemus
|
|
2. Person Plural |
opprobrati essetis
|
|
3. Person Plural |
opprobrati essent
|
|
Futur II
|
Aktiv |
|
1. Person Singular |
opprobravero
|
|
2. Person Singular |
opprobraveris
|
|
3. Person Singular |
opprobraverit
|
|
1. Person Plural |
opprobraverimus
|
|
2. Person Plural |
opprobraveritis
|
|
3. Person Plural |
opprobraverint
|
|
|
Passiv |
|
1. Person Singular |
opprobratus ero
|
|
2. Person Singular |
opprobratus eris
|
|
3. Person Singular |
opprobratus erit
|
|
1. Person Plural |
opprobrati erimus
|
|
2. Person Plural |
opprobrati eritis
|
|
3. Person Plural |
opprobrati erunt
|
|
Infinite
|
Aktiv |
|
Gleichzeitigkeit |
opprobrare
|
|
Vorzeitigkeit |
opprobravisse
|
|
Nachzeitigkeit |
opprobraturum esse
|
|
|
Passiv |
|
Gleichzeitigkeit |
opprobrari opprobrarier
|
|
Vorzeitigkeit |
opprobratum esse
|
|
Nachzeitigkeit |
opprobratum iri
|
|
Imperative
Imperativ I
|
Latein |
Deutsch |
2. Person Singular |
opprobra
|
! |
2. Person Plural |
opprobrate
|
! |
Imperativ II
|
Latein |
2. Person Singular |
opprobrato
|
3. Person Singular |
opprobrato
|
2. Person Plural |
opprobratote
|
3. Person Plural |
opprobranto
|
Gerundium
|
Latein |
Deutsch |
Nominativ |
opprobrare
|
das |
Genitiv |
opprobrandi
|
des es |
Dativ |
opprobrando
|
dem |
Akkusativ |
opprobrandum
|
das |
Ablativ |
opprobrando
|
durch das |
Vokativ |
opprobrande
|
! |
Gerundivum
Singular
|
Maskulinum |
Femininum |
Neutrum |
Nominativ |
opprobrandus
|
opprobranda
|
opprobrandum
|
Genitiv |
opprobrandi
|
opprobrandae
|
opprobrandi
|
Dativ |
opprobrando
|
opprobrandae
|
opprobrando
|
Akkusativ |
opprobrandum
|
opprobrandam
|
opprobrandum
|
Ablativ |
opprobrando
|
opprobranda
|
opprobrando
|
Vokativ |
opprobrande
|
opprobranda
|
opprobrandum
|
Plural
Nominativ |
opprobrandi
|
opprobrandae
|
opprobranda
|
Genitiv |
opprobrandorum
|
opprobrandarum
|
opprobrandorum
|
Dativ |
existiert nicht |
existiert nicht |
existiert nicht |
Akkusativ |
opprobrandos
|
opprobrandas
|
opprobranda
|
Ablativ |
existiert nicht |
existiert nicht |
existiert nicht |
Vokativ |
opprobrandi
|
opprobrandae
|
opprobranda
|
Partizipien
Gleichzeitigkeit (Partizip Präsens Aktiv)
Singular
|
Maskulinum |
Femininum |
Neutrum |
Nominativ |
opprobrans
|
opprobrans
|
opprobrans
|
Genitiv |
opprobrantis
|
opprobrantis
|
opprobrantis
|
Dativ |
opprobranti
|
opprobranti
|
opprobranti
|
Akkusativ |
opprobrantem
|
opprobrantem
|
opprobrans
|
Ablativ |
opprobranti opprobrante
|
opprobranti opprobrante
|
opprobranti opprobrante
|
Vokativ |
opprobrans
|
opprobrans
|
opprobrans
|
Plural
Nominativ |
opprobrantes
|
opprobrantes
|
opprobrantia
|
Genitiv |
opprobrantium opprobrantum
|
opprobrantium opprobrantum
|
opprobrantium opprobrantum
|
Dativ |
opprobrantibus
|
opprobrantibus
|
opprobrantibus
|
Akkusativ |
opprobrantes
|
opprobrantes
|
opprobrantia
|
Ablativ |
opprobrantibus
|
opprobrantibus
|
opprobrantibus
|
Vokativ |
opprobrantes
|
opprobrantes
|
opprobrantia
|
Vorzeitigkeit (Partizip Perfekt Passiv)
Singular
|
Maskulinum |
Femininum |
Neutrum |
Nominativ |
opprobratus
|
opprobrata
|
opprobratum
|
Genitiv |
opprobrati
|
opprobratae
|
opprobrati
|
Dativ |
opprobrato
|
opprobratae
|
opprobrato
|
Akkusativ |
opprobratum
|
opprobratam
|
opprobratum
|
Ablativ |
opprobrato
|
opprobrata
|
opprobrato
|
Vokativ |
opprobrate
|
opprobrata
|
opprobratum
|
Plural
Nominativ |
opprobrati
|
opprobratae
|
opprobrata
|
Genitiv |
opprobratorum
|
opprobratarum
|
opprobratorum
|
Dativ |
opprobratis
|
opprobratis
|
opprobratis
|
Akkusativ |
opprobratos
|
opprobratas
|
opprobrata
|
Ablativ |
opprobratis
|
opprobratis
|
opprobratis
|
Vokativ |
opprobrati
|
opprobratae
|
opprobrata
|
Nachzeitigkeit (Partizip Futur Aktiv)
Singular
|
Maskulinum |
Femininum |
Neutrum |
Nominativ |
opprobraturus
|
opprobratura
|
opprobraturum
|
Genitiv |
opprobraturi
|
opprobraturae
|
opprobraturi
|
Dativ |
opprobraturo
|
opprobraturae
|
opprobraturo
|
Akkusativ |
opprobraturum
|
opprobraturam
|
opprobraturum
|
Ablativ |
opprobraturo
|
opprobratura
|
opprobraturo
|
Vokativ |
opprobrature
|
opprobratura
|
opprobraturum
|
Plural
Nominativ |
opprobraturi
|
opprobraturae
|
opprobratura
|
Genitiv |
opprobraturorum
|
opprobraturarum
|
opprobraturorum
|
Dativ |
opprobraturis
|
opprobraturis
|
opprobraturis
|
Akkusativ |
opprobraturos
|
opprobraturas
|
opprobratura
|
Ablativ |
opprobraturis
|
opprobraturis
|
opprobraturis
|
Vokativ |
opprobraturi
|
opprobraturae
|
opprobratura
|
Supina
Supin I |
Supin II |
opprobratum
|
opprobratu
|